Fagbrev barne og ungdomsarbeider veien til et trygt og meningsfylt yrke

Å jobbe som barne- og ungdomsarbeider handler om å være tett på hverdagen til barn og unge. Mange har jobbet i barnehage, skole eller fritidsordning i flere år uten formell utdanning. Andre ønsker å bytte jobb og starte på noe nytt. For begge grupper kan fagbrev barne og ungdomsarbeider være nøkkelen til tryggere jobb, bedre lønn og flere muligheter.

Et fagbrev dokumenterer at man har både teoretisk og praktisk kompetanse. Det gir arbeidsgivere forutsigbarhet, og gjør det enklere for den enkelte å bygge videre på utdanning senere, for eksempel mot fagskole eller høgskolestudier innen pedagogikk, spesialpedagogikk eller sosialfag.

Hvor krevende er veien fram? For mange voksne handler det mest om å finne en ordning som lar dem kombinere jobb, familieliv og studier. Derfor har fleksible kursløsninger og nettbasert undervisning blitt stadig mer etterspurt.

Hva innebærer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?

En barne- og ungdomsarbeider jobber med omsorg, støtte og pedagogisk tilrettelegging for barn og unge, som regel fra 0 til 18 år. Yrket møter man ofte i barnehager, skoler, SFO/AKS, fritidsklubber, avlastningstilbud og barneboliger.

Kort sagt handler jobben om å:

– legge til rette for lek, læring og mestring
– støtte barn og unge i sosialt samspill
– bidra til trygge rammer og gode rutiner
– samarbeide med foreldre, lærere og andre fagpersoner

For å få fagbrev må man bestå både en teoretisk del og en praktisk fagprøve. Teorien dekker blant annet:

– helsefremmende arbeid
– barns utvikling og læring
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesetikk og regelverk
– pedagogisk arbeid i ulike oppvekstmiljø

Teoridelen er som regel bygget opp rundt programfagene i helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2. Denne strukturen gjør at voksne som tar utdanningen som privatister får en tydelig og forutsigbar vei fram mot eksamen.

En kort definisjon kan oppsummeres slik:
En barne- og ungdomsarbeider har fagbrev som dokumenterer kompetanse til å støtte barns og unges utvikling gjennom omsorg, lek, læring og samarbeid i barnehage, skole, SFO/AKS og andre oppvekst- og fritidsarenaer.

Ulike veier til fagbrev: praksiskandidat eller skolemodell

Voksne som ønsker fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, har i hovedsak to veier å velge mellom: praksiskandidatordningen eller skolemodellen.

Praksiskandidatordningen passer for dem som har mye arbeidserfaring fra før. Kravet er minst fem års relevant praksis, for eksempel fra barnehage, SFO/AKS, skole eller lignende tiltak for barn og unge. Veien ser da slik ut:

– først avlegges en teoretisk eksamen som dekker hele læreplanen
– deretter gjennomføres en praktisk fagprøve i en godkjent virksomhet

En viktig detalj er at praksis ikke trenger å være dokumentert for å melde seg opp til den teoretiske eksamenen. Dokumentasjonen trengs først når man skal opp til den praktiske fagprøven, og vurderes da av fylkeskommunen.

Skolemodellen ofte gjennom lærlingordning passer bedre for dem som ikke har så lang erfaring, eller som ønsker en mer tradisjonell utdanningsvei. Har man de fleste fellesfagene fra videregående fra før, kan man ta privatisteksamen i programfagene for vg1 og vg2 og deretter søke lærlingeplass. Da vil utdanningsløpet typisk bestå av:

– teoretisk opplæring i fagene
– to år som lærling i virksomhet
– avsluttende teoretisk og praktisk fagprøve

Uansett hvilken vei man velger, er god teoriforståelse avgjørende. Mange voksne har lang praksis, men mangler nettopp den systematiske kunnskapen som kreves for å gjøre det godt på eksamen. Her kan målrettede kurs være forskjellen mellom å bestå eller stryke.

Hvorfor voksne velger strukturert teorikurs

Å lese til teoriprøve på egen hånd kan kjennes overveldende. Læreplaner, fagbegreper og eksamensformer har endret seg mye de siste årene. Mange har ikke gått på skole siden ungdomstiden, og opplever det krevende å vite hva de bør lese, og hvordan de bør jobbe.

Et strukturert kurs gir en ryddig ramme rundt læringen. I et to-semesters opplegg får deltakerne ofte:

– undervisning i alle programfag på helse- og oppvekstfag vg1
– videre faglig fordypning i barne- og ungdomsarbeiderfag vg2
– fokus på kommunikasjon, samhandling, pedagogisk arbeid og yrkesliv
– tilgang til nettressurser og opptak av forelesninger
– konkret eksamensforberedelse med oppgaver og veiledning

Undervisning i digitalt klasserom gjør det mulig for voksne i jobb å delta på kveldstid, ofte én fast kveld i uken. Opptak og nettressurser kan brukes når det passer, slik at man kan repetere vanskelige temaer eller ta igjen tapt undervisning ved behov.

Mange opplever at en slik struktur gir:

– tydelig framdriftsplan
– motivering gjennom faste tider og medstudenter
– trygghet foran eksamen
– bedre forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis

For en arbeidsgiver er ansatte med fagbrev en ressurs. De kan ta mer ansvar, bidra inn i planlegging, delta i tverrfaglig samarbeid og være med på å løfte kvaliteten på tilbudet til barn og unge. Derfor støtter flere arbeidsgivere sine ansatte i å ta kurs og privatisteksamen, enten med tid, økonomisk støtte eller begge deler.

For den enkelte gir fagbrev bedre lønnsvilkår, større jobbtrygghet og flere muligheter i arbeidsmarkedet. I en sektor som skriker etter kvalifiserte fagfolk, kan et fagbrev være avgjørende for videre karriere.

Mot slutten er det verdt å nevne at mange trenger støtte både til å forstå regelverket, melde seg opp til eksamen og finne riktig kursløp. Her kan en erfaren kursleverandør være til stor hjelp. For dem som vurderer å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, kan det være lurt å undersøke tilbudet hos Kompetansesenter og bedriftshjelp as på domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com.